GRUNDIG GUIDE
Propellkunnskap – hvilken propell passer egentlig?
- Hvilken propell skal jeg bruke? Hvordan vet jeg om den er riktig til akkurat min båt?
Spørsmålene om hvilken propell som er best for akkurat min motor, pleier som regel å være like mange som svarene du får. Men egentlig er det ganske enkelt, og det er i bunn og grunn bare én faktor som virkelig spiller en rolle: motorens turtall. Alt annet er bare omkringliggende faktorer som påvirker motorbåtens karakter i den ene eller andre retningen, og dermed motoren. Men uansett hvordan disse faktorene spiller inn, er det viktig å velge riktig propell siden akselerasjon, fart, drivstoffeffektivitet, stabilitet, manøvrering og motorens turtall i høyeste grad påvirkes.
Når motoren din har det aller best får den jobbe akkurat passe hardt, og innenfor det området produsenten har satt som optimalt for en spesifikk modell og motorstørrelse. Den skal ikke gå for tungt, men heller ikke for lett. Det kan for eksempel sammenlignes med å være ute og løpe. Skulle du konstant løpe opp en veldig bratt bakke, ville du sannsynligvis føle deg overbelastet og ikke kunne yte det du vanligvis føler at du kan. Løper du i stedet over lengre tid ned en veldig bratt bakke, ville det gå for fort for deg og beina dine ville gå mye raskere enn det du er i stand til å håndtere. Man kan si at beina dine overvarver og går fortere enn du klarer å kontrollere.
Derfor har produsenten av motoren din satt et turtall som gjør at motoren går som best og der du får ut flest hestekrefter og best ytelse, med passe belastning for å ikke skade den. Dette er motorens maks turtall og betegnes WOT, wide open throttle. Det kan også kalles full throttle operating range eller max rpm osv. Enkelt sagt betyr dette at du ved fullt gasspådrag, med motoren i opptrimmet stilling og best mulige forutsetninger, ikke lar motoren varve mer enn innenfor dette anbefalte området for maks turtall. Dette maks turtallet (WOT) varierer mellom ulike produsenter og modeller, men du finner denne verdien i håndboken til motoren din. Det krever naturligvis at du har en turteller montert på motoren for å lese av ditt aktuelle turtall. Optimalt er å ligge så nær toppvarvtalet som mulig innenfor dette området.
Når du vet hvor høyt maks turtall du skal ha, kan du ved å endre propellens stigning regulere motorens turtall. Bruker du en større propell med høyere stigning (pitch) vil motorens turtall reduseres fordi det blir tyngre for motoren å dra rundt propellen. Motsatt effekt får du om du velger en propell med mindre stigning (pitch), da vil motoren jobbe lettere og dermed generere et høyere turtall. Som tommelfingerregel sier man at når du endrer propellens stigning 2", endres motorens turtall med mellom 200–400 omdreininger per minutt (rpm).
For å gjennomføre disse testene kreves det altså at du har en turteller tilpasset motoren din, samt en knopmåler for å lese av forskjellene i fart som endringene gir. Det er viktig at forutsetningene er de samme ved hver test av en propell, og at motoren også bør være optimalt inntrimmet (trim/tilt-vinkel), men uten at motoren mister grepet og ventilerer luft. Avhengig av hvordan du bruker båten din, for eksempel til hverdagsturer, tunge laster osv., kan det være nødvendig å bruke ulike propellstørrelser. Laster du veldig tungt i båten vil du ha en propell med lavere stigning som gjør at du raskt kan akselerere og komme raskt opp i planing. Til gjengjeld får du ikke båten til å gå så fort som mulig.
Som vanlig handler det om å kompromisse, og har du allerede en propell du vet fungerer bra blir valget enklere.
Som eksempel kan vi anta dette: Du har en Suzuki DF150 som ved fullt gasspådrag (WOT) varver 5400 omdreininger i minuttet (rpm). Motoren er utstyrt med en 21" propell. WOT er av produsenten satt til 5200–6000 rpm.
I stedet velger du å montere en propell med 19" stigning og turtallet øker til 5800 rpm. Dette er mer optimalt for motoren din og gjør at den klarer å varve helt ut, og kanskje i tillegg øker farten din fordi motoren «orker» å varve helt opp til WOT.
GRUNNBEGREPER –
Mange parametere påvirker propellens unike evne til å gjøre jobben sin. Vi går gjennom grunnleggende begreper når man snakker om en propell.
PRESSSETT HUB – FAST NAV
Størstedelen av vårt sortiment av propeller har hubber som er presset inn i navet. Dette kan du se i hver enkelt artikkels beskrivelse samt på bildene, der det fremgår om hubben er presset og fast. Det innebærer at propellen bare er én eneste del, uten løse tilbehør som kreves for montering. Hubben/bussningen består av vulkanisert gummi, med en innstøpt og tilpasset splines for hver enkelt modell. Splines’en er et maskinbearbeidet spor i messing og kan for eksempel bestå av 8, 10, 12, 13, 15 «tenner» som bare passer med like mange splines på propellakselen.
Dette fremgår også i artikkelbeskrivelsen.
Ideen med å ha en gummibussning i propellens nav er å dempe og redusere kraften som oppstår på girhusets drev når du legger inn et gir. Men den skal også beskytte motoren og spesielt girhuset ved en kollisjon. Den pressede hubben er konstruert for å slippe og på den måten «redde» girhuset om du skulle kjøre på noe, avhengig av hvor alvorlig grunnstøtingen er. Dette fordi en propell er mye billigere å bytte enn hva et nytt girhus ville koste.
LØST NAVSETT – DELT NAV
Disse navene brukes på et fåtall av våre propeller. Hvilke dette gjelder står i beskrivelsen for hvert enkelt produkt, men følger alltid med ved kjøp av en slik propell. Disse navene består av løse deler som du enkelt presser inn i propellens nav før den monteres på motoren. Du kan bruke en slik propell på andre motorfabrikat enn det som angis i produktbeskrivelsen, men det kreves trolig et annet navsett enn det som følger med propellen ved kjøp hos oss. Marinpropeller.se leverer ikke slike navsett til andre motorfabrikat enn det som følger med for de modellene vi tilbyr.
PROPELLENS DIAMETER
Et av begrepene som angir en propells dimensjon er propellens diameter. Tenk deg at du lager en symmetrisk sirkel rundt propellen, der sirkelens kanter akkurat berører propellbladenes ytterkant. Måler du deretter diameteren på denne sirkelen, får du frem propellens diameter.
I propellsammenheng er det vanligst å bruke enheten tommer når man angir en propells dimensjon. Dimensjonen angis alltid som første tall før X-tegnet. For eksempel for en propell til Yamaha 90 hk 15-Splines er dimensjonen 13 1/2 X 15. Tallkombinasjonen angir da at propellens diameter er 13 1/2 tommer (dette kan også skrives 13 1/2", 13,5").
Generelt sier man at ved tunge laster og store båter kreves det en større diameter på propellen siden denne «skyver på» mer vann, og små, raskere båter får bedre effektivitet med en propell med mindre diameter. En enkel måte å finne en propells diameter på, er å måle fra sentrum i propellens nav ut til spissen av et blad. Ta denne måleverdien og multipliser med 2 så får du aktuell diameter. Et tips er å måle direkte med en tommestokk for å se riktig enhet med en gang; måler du med en meterstokk må du omregne centimeter til tommer. Formelen som brukes:
Med tommestokk: Propellens diameter = radius i tommer x 2
Med meterstokk: Propellens diameter = (radius i cm x 2) / 2,54
PROPELLENS STIGNING/PITCH
Tenk deg at en propell skulle snurre nøyaktig én omdreining, og i et homogent materiale som for eksempel gummi, da ville samme propell til en Yamaha 90 hk 15-Splines med dimensjonen 13 1/2 X 15 teoretisk ta deg 15 tommer fremover. I teorien er dette fullt mulig, men virkeligheten er en annen og propellen vil aldri være 100 % effektiv på denne måten. Akkurat som en bil kan slure på grus, vil propellen slure i vannet. Dette kalles SLIP og generaliseres grovt til ca. 10–12 %, avhengig av materiale. Det innebærer i eksemplet over at en 13 1/2 X 15 tommers aluminiumpropell i virkeligheten beveger seg fremover ca. 13,5 tommer (15*0,9 = 13,5). Tar man deretter hensyn til at materialet i seg selv flekser litt avhengig av om propellen din består av nettopp aluminium eller stål, blir tapet enda større. Mer om materiale lenger ned.
En propell med lav stigning (pitch) er det samme som om du skulle legge inn et lavt gir i bilen. Den blir sterk og rask i akselerasjon, men du mister i stedet toppfart. Dette passer bra når du vil at båtmotoren din skal føles sterk, og passer godt om du for eksempel bruker båten til å kjøre tunge laster eller om båten i seg selv er veldig tung. Dette reduserer som sagt toppfarten din, siden det anbefalte maks turtallet nås mye raskere.
Motsatt effekt oppnås om du velger en propell med høy stigning (pitch). Om du legger inn et høyt gir i bilen, vil du kunne kjøre fort men samtidig miste styrke, respons og akselerasjon fra lavt turtall. Resultatet blir det samme i båtmotoren din. Det gjelder altså å prøve seg frem og å kompromisse når det gjelder styrke/akselerasjon vs toppfart på båten din.
SLIP
Se over!
RAKE
Rake angir propellbladenes vinkel i forhold til navet eller propellakselens retning, bort fra girhuset (propellbladene luter bakover, bort fra båten). Rake-vinkelen kan være enten konstant eller progressiv. Er rake’n progressiv øker bladets vinkel jo lenger ut fra navet du kommer. Vanligvis ligger en propell mellom 0–20° i rake-vinkel. Er gradetallet høyt, dvs. en høy rake, tenderer dette til å løfte båtens baug en anelse.
KUPPEDE BLAD – CUP
For å få bedre grep i vannet, få propellen til å slure mindre (redusert slip) og løfte båtens baug, kan man også kuppe bladenes ytterste spiss. Enkelt sagt bøyer man bladets ytterste spiss en anelse. Dette medfører en merkbart høyere stigning på propellen, siden den blir mer effektiv til å «presse» vannet bakover. Med høyere stigning reduseres også motorens turtall. Dette er et alternativ når propellen oppleves for liten, og motorens maks turtall er overskredet. Dette gjøres vanligvis på rustfrie propeller i sammenhenger der ytelse er viktig. Dette er ikke noe vi hos Marinpropeller.se tilbyr eller utfører.
VENTILASJON
Dette skjer oftest ved skarpe svinger eller om du har motoren høyt opptrimmet. Det som skjer er at luft over vannflaten eller eksos fra motoren trekkes inn til propellens blad. Motoren ruser og det pleier å høres tydelig når motoren ventilerer. Dette kan ofte forveksles med kavitasjon. For å forhindre at motoren ventilerer, sitter det en anti-ventilasjonsplate på girhuset like over propellen. For å unngå dette fenomenet er det bra om motoren monteres med denne platen i flukt med båtens bunn. Med en 4-blads propell kan man også forebygge at dette skjer. 4-blads propeller har generelt bedre grep i vannet og gjør også at motoren blir sterkere fra lav fart. Når du etterstreber bedre grep og økt akselerasjon fra lavt turtall, mister du som oftest toppfarten på båten din.
KAVITASJON
Som nevnt over, forbindes kavitasjon ofte med ventilasjon. Kavitasjon er imidlertid noe annet. Dette oppstår når vannstrømmen foran propellen forstyrres av for eksempel en skade i båten, en ekkoloddsvinger eller til og med noe så lite som en popnagle. Når vanntilførselen til propellen forstyrres, skapes områder med lavt trykk. Nærmere propellen øker vannstrømmens hastighet, og det gjør at undertrykket blir enda større og fører til at deler av vannet rundt propellen begynner å koke. Når så dampboblene nærmer seg propellens høytrykksområde, kollapser de og forårsaker små «eksplosjoner». Dette kan resultere i at enkelte områder på propellens blad får brennmerker, og malingen ser avskrapt ut.
MATERIALE
ALUMINIUM
Vanlige standardpropeller som vi tilbyr hos Marinpropeller.se består av aluminium. Til enkelte små motorer forekommer det også plastpropeller, opp til ca. 3 hk.
En aluminiumpropell er det beste valget om du søker en vanlig standardpropell som fungerer i alle typer situasjoner. Å kjøpe en propell i aluminium er som regel kostnadseffektivt og det en produsent vanligvis leverer med en fabrikkny motor, om det ikke gjelder for eksempel en 300 hk motor som leveres med en rustfri propell.
Siden aluminium er en mykere metall, produseres disse propellene med tykkere blad. Avhengig av hvor stor motor du har, kan du regne med et totalt tap på ca. 20–25 % avhengig av propellens slip og at materialet i seg selv er mykt og flekser ved belastning. Dette er ikke noe man kan gjøre noe med annet enn å velge en rustfri propell.
RUSTFRITT STÅL
Vil du øke ytelsen som akselerasjon, grep i vannet, drivstoffeffektivitet og holdbarhet skal du velge en rustfri propell. Rustfrie propeller er stivere og hardere i materialet enn en aluminiumpropell, og disse kan derfor produseres med smalere blad. Motstanden i vannet blir mindre og propellen blir mer effektiv. Det innebærer at når man går fra en aluminium til en rustfri propell, må man ta med i beregningen at en rustfri med samme stigning (pitch) som en aluminium vil bite i mer vann og dermed oppfattes som en propell med større stigning (pitch). Derfor bør man gå ned ett steg i stigning (pitch) når man bytter til en rustfri propell.
Har man for eksempel en aluminium 17" propell montert og bytter til en rustfri, bør man velge en 15" for at motoren skal beholde sin karakter, men øke ytelsen når det gjelder akselerasjon, drivstoffeffektivitet osv. På motorer større enn 150 hk anbefales det å bruke en propell i rustfritt stål siden disse motorene har veldig høyt dreiemoment. En propell i aluminium flekser for mye og vil gi motoren en dårligere karakter. Vanligvis finnes stigninger i 13, 15, 17, 19, 21 osv., men vi hos Marinpropeller.se har også andre dimensjoner siden hvert tilfelle ofte tenderer til å være unikt. Tapene for en rustfri propell er ca. 10–15 %.
ROTASJONSRETNING
Det finnes både høyre-roterende (medurs) motorer og venstre-roterende (moturs). Venstre-roterende er imidlertid mindre vanlige, men forekommer for eksempel ved dobbeltmontasje av motorer. Høyre-roterende propeller regnes som standard rotasjon, også hos oss på Marinpropeller.se.
En venstre-roterende propell må bare monteres på en motor med Counter-Clockwise (moturs) rotasjon, ellers blir resultatet ikke bra. Avviker standard rotasjonsretning, angis dette i den aktuelle artikkelbeskrivelsen.